Ann Jeanette ble alvorlig syk. Så forsvant lønna

– Jeg hadde verken språk eller energi til å krangle med Nav, sier Ann Jeanette Westrum, som for sju år siden ble livstruende syk.

Den geskjeftige 45-åringen hadde en stund følt seg på siden av seg selv. Hun ble uvanlig sliten av oppgavene som tillitsvalgt og renholder, og hjemme var det to barn som skulle følges opp på skole og treninger.

Så kom beskjeden fra legen om at hun var rammet av kreft. Svulsten satt i hjernen, ikke langt fra senteret som orkestrerer språk.

Etter en sju timer lang operasjon, hadde hun problemer med å snakke og var tappet for energi.

Og midt oppi det hele, uteble lønna.

Slippe å vente på sykelønna

Ann Jeanette Westrum er i dag 53 år og kreftfri, men sliter med fatigue. Etter mye tid hos logoped er ordene tilbake, men hun bruker mye tid på å finne dem.

Likevel er hun tillitsvalgt i renholdsbedriften ISS og sitter i utvalget som forhandler om lønn og andre vilkår for renholderne i Arbeidsmandsforbundet.

I vårens lønnsoppgjør kjemper hun blant annet for at sykepengene skal utbetales fra arbeidsgiver, så folk slipper å vente på utbetaling fra Nav.

Saken er blitt personlig for henne, siden hun selv fikk erfare at pengene ikke kom.

Krøll hos Nav

Da hun i 2019 kom hjem etter kreftoperasjonen, kom lønna som vanlig fra arbeidsgiver de første 16 dagene. Så overtok Nav utbetalinga, og i starten gikk det bra.

Legen på sykehuset hadde sendt sykemelding til Nav på papir, og pengene kom inn på Ann Jeanettes konto.

Men da fastlegen sendte neste sykmelding digitalt, ble det krøll i Navs system, og renholderen måtte vente tre måneder på lønna.

– Du kan tenke deg – tre måneder uten lønn. Heldigvis hadde jeg «kall» hjemme, sier Ann Jeanett, som bor i Trøndelag.

– Men hans lønn dekket ikke alle utgifter for oss og to unger.

– Bedt om å gå «på sosialen»

Barna var på den tida 8 og 15 år, og paret hadde banklån de måtte sette på vent.

Ann Jeanette måtte i tillegg låne penger fra foreldrene sine, og ta ubehagelige telefoner til banken og Nav – nesten uten språk.

– Da jeg kontaktet Nav, sa de at jeg kunne gå på «sosialen».

– Hvordan føltes det?

– Det var et nederlag, og jeg søkte ikke om sosialstøtte. For å få det, må du først selge alt du har. Og så betyr det jo gjerne en ny saksbehandling hos Nav.

Derfor kan det bli streik

I lønnsoppgjøret i frontfaget fikk industriarbeiderne inn i tariffavtalen at de skal få minst fire måneder med forskuttering av sykepenger.

Å forskuttere sykepenger betyr at arbeidsgiveren din betaler sykepengene over lønnsslippen som vanlig og i ettertid får pengene igjen fra Nav.

Renholderne krever også forskuttering i sitt lønnsoppgjør, men arbeidsgiverne i NHO Service og Handel har sagt nei. Arbeidsmandsforbundet brøt derfor forhandlingene i april, og i dag, 8. mai, møtes partene hos Riksmekleren.

Blir de ikke enige om sykelønna før fristen går ut ved midnatt, er Ann Jeanette klar for å kjempe med andre virkemidler.

– Jeg er villig til å gå til streik for å få gjennom kravet om forskuttering av sykepenger, sier hun.

– Tenker på dem som sitter alene

Arbeidsgiverne i NHO Service og Handel mener at problemet med sykepengene bør løses hos Nav, ikke i den enkelte bedrift.

– Vi på arbeidsgiversiden er tydelige på at det sosiale sikkerhetsnettet er statens og Navs ansvar, ikke et ansvar for næringslivet, sier administrerende direktør Vegard Einan i NHO Service og Handel til Arbeidsmanden.

Ann Jeanette Westrum forstår at det kan være vanskelig for små bedrifter å betale ut sykepengene når det tar tid før de får pengene fra Nav.

– Jeg skjønner argumentet, det er Nav som er trege. Men bedriften får jo igjen pengene, og det er verre for en arbeidstaker å vente på penger enn en bedrift.

Hun peker også på at den enkelte renholder kan ha mer problemer med å nå fram hos Nav enn HR-avdelingen i en bedrift.

Ifølge tall fra Fafo er over 80 prosent av renholdere i private bedrifter innvandrere, og mange av dem kan ikke norsk.

– Mange har verken språk eller krefter til å krangle med Nav, sånn som i mitt tilfelle. Og så tenker jeg på dem som sitter alene, kanskje med barn. Hva skal de gjøre om de ikke får lønn?

– Oss «der nede»

Renholderne har kjempet for forskuttering av sykepenger i flere lønnsoppgjør.

I 2020 fikk de inn i tariffavtalen at folk ikke skal forskjellsbehandles: Hvis sjefen din får sykepengene av arbeidsgiver, skal du «på gølvet» også få det.

Regelen gjelder. Men Arbeidsmanden har kontaktet renholderne i bedriftene som er organisert i NHO Service og Handel, og ingen av disse får forskuttert sykepenger.

I Ann Jeanettes bedrift ISS er bedriften delt inn i ulike selskaper med ulike organisasjonsnumre, hvor de ansatte i hvert underselskap behandles likt.

I praksis betyr det at ledere får forskuttert sykepengene, mens renholderne ikke får det.

– Det kaller jeg forskjellsbehandling. Vi er jo i samme bedrift. Hva er forskjellen mellom meg og ledelsen? Det er jo vi renholdere som sørger for at lederne har en jobb, sier Ann Jeanette.

Hun reagerer på hvordan renholderne blir behandlet.

– At en som har jobbet så mange år i bedriften blir behandlet på den måten fordi de er «der nede», er grufullt.

– De lavtlønte får ikke

Ann Jeanette Westrum viser til tall fra Nav som sier at 75 prosent av sykmeldte får sykepengene fra arbeidsgiver som vanlig, mens 25 prosent risikerer å stå uten inntekt fordi de må vente på saksbehandling hos Nav.

– Og de 25 prosentene er de lavtlønte – som oss renholdere. Det er ikke rettferdig.

Den tillitsvalgte vet at renholderne har delte meninger om hva som er et godt nok resultat i lønnsoppgjøret, og at noen synes økt kjøpekraft er viktigst.

Men Ann Jeanette går heller til streik enn å gi avkall på trygg sykelønn.

– Det er mye tanker du skal slite med når du blir rammet av sykdom. Da skal du ikke kjempe om lønn i tillegg, sier hun.